torsdag 14. april 2011

sage dyr m.m.

Det er skikk og bruk å felle inn en liten logo på toppen av gitarhodet. Jeg tenkte å lage min i perlemor. Perlemor produseres ved at man dreper perleøsters i havet og sager opp skallet deres i nydelige små plater. Her har jeg limt logoen på ei perlemorplate og sager den med løvsag:




 



















Finpusser med fil:




Så freser jeg ut innfellingssporet:

Svart superlim i innfellingssporet. Da jeg pressa perlemorinnlegget på plass, hørte jeg et "krønsj" og tenkte pytt pytt. Kommer tilbake til det.




















Da superlimet var tørt, borra jeg hull til stemmeskruene, men det gadd jeg ikke å ta bilder av. Så begynte jeg å file/pusse perlemorinnlegget jevnt med ibenholtfinéren på hodet. Jeg visste jo egentlig at perlemoren sprakk et par steder da jeg dytta den nedi sporet, men hadde ikke trodd det skulle synes. Det svarte superlimet var ganske tynt, så det trakk seg tydeligvis inn i sprekkene og aksentuerte den lille tabben min. Vi får se om jeg gidder å gjøre et forsøk på å pynte på det. Ikke så fristende å gjøre alt på nytt.


Begynte på gripebrettet. Det er av ibenholt, og det skal ha 22 bånd. Jeg fant en kalkulator på nettet slik at jeg slapp å regne ut alle 22 båndposisjonene manuelt. Båndene kommer på rull eller i to-fots lengder. På lang avstand ser de ut som ståltråd, men i stedet for rund profil, har de en sånn profil:


Det er bare toppen ("crown") som er synlig over gripebrettet. Båndene felles altså inn i sagspor i gripebrettet. Her tegner jeg opp posisjonene til båndene:


Fant ut at minisirkelsagbladet som fulgte med dremelen min var omtrent akkurat passe tykt til å lage sagspor i gripebrettet. Da trengte jeg bare å lage til en jigg for å få vinkelrette og fine sagspor med jevn dybde. Jeg brukte anlegget på ei stor bordsag for å gjøre det lettvint.

Gripebrettet må sages og pusses så det er smalere nærmest hodet

 Da det var gjort, limte jeg på pyntelister rundt gripebrettet (tynn bjørkefinér innerst og ibenholt ytterst):

Ferdig limt. Tykkelsen på gripebrettet måtte ned en del, og i tillegg skal gripebrettet ha et buet tverrsnitt. Da må det høvles. Det føles bra å traktere en nybryna Stanley No. 7 på ibenholt. Stor, gammal og tøff høvel.


Her kan man se det bua tverrsnittet på gripebrettet etter høvling og pussing.

Denne radiusen på gripebrettet skal helst være større ("slakkere" bue) ned mot kroppen enn mot hodet for å få så lav strengehøyde som mulig uten skurring i båndene. Det gir mening hvis man grubler litt på det, siden gripebrettet blir bredere mot kroppen. Her er gripebrettet ferdig:

Og det var det for denne gang. Kanskej mer i påsken

torsdag 17. mars 2011

lime, spikke, høvle, pusse, sage, borre, skrape, frese.....

Her har jeg tatt av litt mer på ribbene og limer på en liten forsterkning på undersiden av der stolen vil havne.






Klart for liming av bunnen. Greiene inni der er for å få pressa sargene skikkelig ut i forma.


Liming:


I hver ende av gitarkroppen skal det felles inn en kileformet pyntegreie av flammelønn. Da må man lage til et innfellingsspor:

 




Her er pyntekila ferdig limt inn i begge ender:


Det blir pyntelister av flammelønn rundt kanten på hele gitaren også. Her freser jeg spor til listene. Poenget med den greia med hengslene er at fresen hele tiden skal jobbe vinkelrett på gitaren:


Fresinga er litt innvikla på grunn av at det skal være striper med svart/hvit fiber mellom pyntelistene og lokket/bunnen/sargene. I tillegg tenkte jeg at fiberstripene skulle møtes i en 45-gradersskjøt (a'la vinduslister) ved pyntekilene på endene av gitaren. Skjønner? Nei... Se bilder.

 

Limer på listene her. Tape og strikk:


Jeg dret meg ut litt da jeg skulle frese i bunnen. For å få til den fancy 45-gradersskjøten på fiberstripene måtte jeg huske å heve fresen ca en millimeter da jeg nådde pyntekilene. Men i stedet for å huske på det, pløyde jeg like godt igjennom hele sulamitten. Da ble det sånn her (skulle vært sånn som nederst på bildet):



For å rette det opp bestemte jeg meg for å frese en runde til, litt dypere, rundt hele gitaren unntatt over kilene. Da må jeg pusse ned bunnen ca en millimeter akkurat rundt kanten for å få en pen overgang, men det burde gå greit siden det ikke er noen strukturell belastning i det området.

Jeg gjorde litt på halsen også. Her har jeg limt på bjørkefinér og ibenholt på hodet og grovsagd formen på halsen:


Spikke, skjære:



Halsen skal være litt tykkere nærmere kroppen. Sparer litt tid med den kameraten her:



Finpusse formen på hodet:



Mutteren som justerer truss-roden skal være tilgjengelig fra hodet. Da må man borre et hull: 



Sporet til truss-roden er dypere i midten enn nærmest hodet og hælen. Det er for at den skal kunne limes ned i ei bue slik at den retter seg ut når den strammes, og dermed retter halsen seg også.

mandag 28. februar 2011

Jaddada

Her er listene på innsiden ferdig limt. De har masse hakk sagd inn for at de skal kunne bøyes kalde uten å knekke:




Mer finpuss:




Lime ribber:

 
 



Her er alle ribbene til lokket ferdig limt:



Så skal de høvles til. Her gjelder det å ta av nok til at lokket kan vibrere fritt og lage lyd, men ikke så mye at det ikke kan stå imot strengepresset.


Bunnen:



Etter å ha høvla av det verste, limte jeg lokket til sargene:



Ferdig limt:


Etter at lokket var limt på, kom jeg på at jeg hadde glemt å lime på forsterkninger der ribbene krysser hverandre (i "X-en" og "A-en"):




Planen på denne gitaren her var å lage til en patent der vinkelen mellom halsen og kroppen kan justeres. Det er nemlig slik med akustiske gitarer at strengehøyden har en tendens til å forandre seg etter været, og da er det kjekt å ha muligheten til å kunne kompensere for det. Borra hull i hælen og halsklossen og felte inn en mutter i halsklossen:



Her gjenger jeg opp stålstanga som skal skrus inni der




Strengene kommer til å dra rundt 100 kg tilsammen. For at halsen ikke skal bøye seg framover under presset, må den forsterkes med en justerbar "truss rod", dvs. ei stålstang med ei skive og en mutter i den ene enden. Her har jeg sagd ut innfellingssporet på bordsaga. Valnøtt lukter drit